Historisk tilbakeblikk
Ser man historisk på ølets fremvekst i Norge har den vært svært kompleks. Fra tidlig av drakk vi mørke øltyper som bayer, eksport og bokkøl. Etterhvert som pils ble et begrep gikk vi over til lyst øl. Norge hadde mange lover som satte begrensninger for ølsalget, derav kartellavtalen som ikke tillot bryggeriene å selge sitt eget øl over hele landet. I tillegg kan det nevnes innføring av polklassser og at import av øl til Norge først ble lovlig i 1993. Maksgrensen for salg av øl over 7 vol % ble først lovlig i 1999. Bryggeriene i Norge har også opp igjennom tiden fulgt den blinde troen på den Tyske renhetsloven, som sa at alt øl skulle brygges på 4 ingredienser: vann, malt, humle og (gjær). Loven varte helt frem til 1987 og har helt klart satt en stopper i utviklingen for godt øl i Norge.

I tillegg til renhetsloven har utfordringene stått i kø. Salget av pils i butikkene har vært høyt og andre øltyper lavt. Bryggeriene i Norge har hatt lite fokus på innovasjon og mangfold i øltyper og smak. Likeledes har vi hatt få mikrobryggerier i Norge og veksten har først kommet de siste 5 år. Myndighetenes reguleringer for alkoholreklame og alkoholgrensen på 4,7 vol % har hindret og hindrer i dag utvikling og nyskapning hos de Norske aktørene.

Er Norsk alkoholpolitikk feilslått?
Ser man bort i fra avgiftsnivået og de ikke sosiale konsekvensene kan man si ja. Norsk øl er fortsatt på defensiven, vin og sprit er vinnerne. Alkoholgrensen på 4,7 vol % og lovene vi har i Norge hindrer utvikling av nye og spennende produkter. Skal man gjære et øl så stopper ikke det av seg selv på 4,7 vol %. Det er tøft å skulle lansere et nytt øl uten å kunne markedsføre det. I Norge skal alkoholen gjemmes vekk. Et mye bedre valg skulle være å jobbe holdningsskapende, der målet må være nytelse og ikke fyll.

Status på Norsk øl i dag
Norsk øl gjør det bedre enn på mange år og mange av de norske mikrobryggeriene har blitt kjent med sine ølmerker langt utenfor Norges grenser. Nye mikrobryggerier vokser frem og i dag finnes det 45 bryggerier i Norge, hvorav 23 av disse betraktes som mikrobryggerier eller håndverksbryggerier som de selv ønsker å kalle seg. Ølbryggerstatusen i Norge har tatt nye høyder gjennom hobbyen hjemmebrygging, der det nå brygges øl på kjøkkenbenkene rundt om i mange tusen hjem. Vurderer man konsumet av øl i Norge drikker en vanlig gjennomsnitts nordmann 50 liter øl i året, hvorav 9 av 10 har et fornuftig forhold til alkohol. Totalkonsumet øl i Norge har gått ned med 1,6 % det siste året (hovedsakelig pils), men det gledelige er at Vinmonopolet har hatt 32,1 % økning i sitt salg av sterkøl (spesial øl). Positivt er det også at vi faktisk drikker mer og mer alkoholfritt øl.

Globale øltrender
Generelt kan man si at vin og sprit vokser og at ølet taper terreng spesielt i USA og Europa. Når det er sagt øker interessen for spesial øl. Vi reiser mer og blir alle mer kulturelle. Slik sett adopterer vi drikkekulturer og kulinariske tradisjoner og her har nok vin dessverre fått høyere status enn øl .

Ølbryggingen og interessen for øl går fra USA til Belgia. Nå ligger fokuset på surøl og belgiske brygge-tradisjoner. Interessen for eksperimentering er høyere en noen gang; salt i øl, blanding av humletyper og ekstreme IPA (meget bittert øl) vil man finne mer og mer av.

Nasjonale øltrender
Ser man på Norge særskilt opplever vi i dag vekst i antall mikrobryggerier. De store bryggeriaktørene i Norge eksperimenterer også mer med små brygg og noen velger å starte egne små mikrobryggerier. Andre derimot velger å importere øl fra de store øl-nasjonene for å få mangfold i sine porteføljer. Importen av øl er voksende og de norske importørene tar inn nye og spennende øltyper, der fokuset nå i stor grad ligger på Belgia, Danmark og Italia.

Øl er blitt et fenomen og trend i storbyene. Salg av internasjonale Premium øl i butikk går opp i likhet med sterkølet på polet. Det gjør også lavkarboøl, glutenfritt øl og de alkoholfrie øltypene. Selv om øl er i fokus preferer yngre fortsatt vin, fordi vin blir sett på som en mer moden og voksen drikk. Hos den litt eldre del av befolkningen var det før halvliteren, nå vil vi oppleve nye smaker på ølet og betalingsvilligheten er det ingen ting å si på.

Pressen er gode ambassadører for øl i Norge. I en tid hvor man ikke kan reklamere for øl er redaksjonell omtale viktig. At Vinmonopolet tar inn ølet i sine hyller hører også på sin plass. Bloggere og sosiale medier har gitt ølet fremvekst og vi ser stadig dreining i flere som kjører kurs eller utdanner seg innenfor ølets verden. Det skal også sies at utestedene og gode restauranter med Norske kokker i spissen har fått opp øynene for godt øl. Mange har nå store menyer med øltyper som hveteøl, trappistøl, ale, porter og stout. I Norge er det stort fokus på kortreist, kultur, miljø, lokal identitet, og mat- og drikke tradisjoner. Det norske ølet følger naturlig med slikt fokus. Øl og mat i kombinasjon skal man også jobbe mye med fremover.

Har ølet blitt den nye vinen?
Ikke i dag, men for de som liker å teste nye produkter og alltid ligger et steg foran, har det nok det. Gir vi ølet plass 5-7 år frem i tid, vil sterkøl segmentet være stort og helt sikkert større enn salg fra mange vin-nasjoner. Når det er sagt krever det at Vinmonopolet forsetter sin satsning på øl og at det jobbes med begrepet ølkultur i Norge. Vi må få de unge til å drikke øl fremfor sterkere drikker og det er holdningsarbeid. Vi kan øl i Norge og vi har alltid laget øl, ikke vin. Øl er norsk og kortreiset og vi vil stadig se nyutvikling på kombinasjonene øl og mat. Bransjen har et krav på seg om å vise yrkesstolthet og fokusere på nyutvikling. Klarer vi dette vil øl få høyere status og være drikken vi velger å nyte her hjemme i fremtiden tross i høye priser og grensehandel.

http://ol-akademiet.no/no/om_ol/artikler_om_ol/