Du er her:

Reduserte satser for øl produsert av småskalabryggerier

Fra og med 1. januar 2019 skal det betales redusert alkoholavgift for øl produsert av småskalabryggerier. Dette gjelder bryggerier som produserer under 500 000 liter øl med styrke fra 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol, altså øl som kan selges i butikk. Avgiftslettelsen gjelder for omsetningen av de første 200 000 literne.
  • Skrevet av: Hege Ramseng
  • Dato: 27.02.2019
  • Skriv ut

Med "småskala­bryggeri" menes en virksomhet som er økonomisk og juridisk uavhengig andre bryggerier. For å fastslå om virksomheten omfattes av vilkårene for "småskalabryggeri", må den selv etter beste evne anslå et estimat over den mengden øl den årlig kommer til å produsere. 

Les mer her: https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/rundskriv-retningslinjer-og-andre-rettskilder/rundskriv/reduserte-satser-smaskalabryggerier/
https://www.skatteetaten.no/globalassets/bedrift-og-organisasjon/avgifter/saravgifter/alkoholholdige-drikkevarer/2019-alkohol.pdf

Noen punkter har behov for presisering:

  • Skal avgiftsrapportering bygge på fakturagrunnlag eller lagerbeholdning?

- Avgiftsrapportering for småskalabrygget øl skal skje på samme måte som før øvrige særavgiftspliktige drikkevarer. Det vil si at skattemeldingen skal vise uttak av antall enheter avgiftspliktig vare fra virksomhetens godkjente lokale i den enkelte termin, og eventuelt uttak av varer som er fritatt for avgift, for eksempel varer som overføres avgiftsfritt til annen registrert virksomhet etter særavgiftsforskriften (saf.) § 2-2. Vi viser til reglene om avgiftsregnskap i saf. § 5-8, og reglene om skattemelding for særavgifter i skatteforvaltningsloven § 8-4 første ledd.

  • Hvis 2. ledd (for eksempel Gulating eller Vectura) håndterer særavgifter, hvorfor kan de ikke rapportere reduserte satser for alkoholavgift for de bryggeriene som er berettiget til det?

- Regelen om avgiftsreduksjon for småskalabryggerier kan enten forstås slik at det er produktet som sådan som er berettiget redusert sats. Både i Stortingets vedtak og i særavgiftsforskriften taler ordlyden for en slik løsning. Det fremgår av ordlyden at reduksjonen gjelder "øl fra små bryggerier" (vedtaket) og "øl produsert av småskalabryggerier" (forskriften). I så fall må reduksjonen følge produktet. Dette innebærer at også en virksomhet som ikke er et småskalabryggeri, men som får overført småskalabrygget øl avgiftsfritt (kode 30), må kunne innrapportere redusert sats. Hensynet bak regelen – støtte til små bedrifter – vil oppnås gjennom den høyere prisen mottakende bryggeri betaler ved kjøpet fra småskalaprodusenten. Småskalaprodusenten vil få en reell avgiftslettelse, mens mottakende virksomhet på sin side samlet sett ikke vil få noen uberettiget avgiftsmessig berikelse.

Alternativt kan regelen forstås slik at den reduserte satsen er knyttet til småskalabryggeriet som har brygget ølet i utgangspunktet, og ikke til produktet. Ved en kode 30-overføring av øl fra et småskala­bryggeri til en virksomhet som ikke er småskalabryggeri, vil mottakende virksomhet dermed måtte innrapportere full sats ved uttak, selv om ølet opprinnelig er produsert av et småskalabryggeri. At mottakende virksomhet vil måtte innrapportere (eller videreselge) med full sats, vil reflekteres i lavere pris ved kjøpet fra småskalabryggeriet. Dermed vil småskalabryggeriet i realiteten ikke oppnå den avgiftsmessige fordelen det ville ha oppnådd ved salg direkte i markedet. Hensynet bak regelen oppfylles derfor ikke. I praksis innebærer en slik tilnærming at et småskala­bryggeri, for reelt å oppnå avgiftsreduksjon, ikke kan overføre øl på kode 30 til andre virksomheter som ikke også er registrert for småskalaproduksjon, men kun må selge direkte i markedet.

 Av disse to alternative forståelsene, mener vi den første samsvarer best både med ordlyden i Stortingets vedtak og i særavgiftsforskriften, og formålet bak avgiftsreduksjonen. Det er heller ikke systemteknisk noe i veien for at virksomheter som ikke er småskalaprodusenter benytter avgiftsgruppene for småskalaproduksjon i sin egenfastsetting. Førstnevnte forståelse legges derfor til grunn. For at en virksomhet som mottar øl berettiget til småskalasatser skal kunne fastsette riktig avgift ved uttak, må det imidlertid foreligge tilstrekkelig dokumentasjon på i hvilket avgiftsintervall de aktuelle varene opprinnelig er produsert, jf. Stortingets vedtak § 1.

  • Hvis et småskalabryggeri får brygget deler av sin produksjon på et bryggeri som faller utenom betingelsene for avgiftslette, kan dette ølet likevel få redusert avgift?

- Hvem som i relasjon til reglene om redusert sats for småskalabryggerier skal anses som produsent, skal avgjøres etter de samme prinsippene som gjelder ellers i tilfeller av utkontrahering av hele eller deler av produksjonsprosessen. Vi viser til omtalen av dette i kommentarene i årsrundskrivene for avgift på alkohol (punkt 13) og avgift på alkoholfrie drikkevarer (punkt 4). Det fremgår her at produsenten er den som (formelt) er ansvarlig for produksjonen, og som utad anses som eier av den ferdige varen, og som er registrert for innrapportering og betaling av særavgift for varen. For å kunne rapportere med redusert sats for småskalaprodusert øl etter Stortingets vedtak § 1, må vilkårene for dette våre oppfylt. Vilkårene følger av saf. § 3-2-3.

  • Er det mulig å innføre etterskuddsbetaling av skatter og sosiale avgifter for selvstendig næringsdrivende og småbedrifter? Det vil lette likviditeten. Grossister som Asko og Vectura beregner 30 dagers forfall på fakturaer til produsentene, mens Staten opererer med 18 dager ved salg i samme måned.

- Det er etterskuddsvis betaling av særavgifter per i dag. Leveringsfristen for skattemeldingen er den 18. i måneden etter skatteleggingsperioden. Dette følger av skatteforvaltningsforskriften (sktfvf.) § 8-4-2 første ledd. Betalingsfristen (for registrerte virksomheter) er samme dag som leveringsfristen, altså også den 18. i påfølgende måned. Dette fremgår av skattebetalingsloven § 10-40 annet ledd. Etterskuddsvis betaling av særavgifter utover dette er det ikke rettslig grunnlag for å gi.

  • Er det mulig å få innrapportering av særavgifter annenhver måned og innbetaling halvannen måned senere, på samme måten som moms? Eventuelt kvartalsvis innrapportering av særavgifter?

Det er som nevnt månedlige avgiftsterminer for de fleste særavgifter, deriblant avgift på alkohol og avgift på alkoholfrie drikkevarer, jf. sktfvf. § 8-4-2 første ledd. Det er ikke rettslig grunnlag for å forlenge terminen til halvannen måned, eller til kvartalsvis. Vi kan heller ikke se hva behovet for en slik forlengelse skulle være. Vi viser til at reglene om avgiftsterminer og leveringsfrist, med de særskilte unntak som fremgår av sktfvf. § 8-4-2 annet til fjerde ledd, gjelder likt for alle særavgiftene (17 totalt). Jo flere særregler som eventuelt skal gjelde enkeltbransjer eller –avgifter, avhengig av størrelse på virksomheten, produsert volum, omsetning e.l., jo lettere vil det kunne oppstå vilkårlige avgrensninger, avgiftsmessige tilpasninger og fare for forskjellsbehandling.


 

Norske bryggerier

Se oversikt over norske bryggerier. Klikk her

Ølskolen

Lær mer om øl.
Klikk her

Bryggeri- og drikkevareforeningen | Næringslivets Hus | Middelthunsgate 27 | Majorstuen | Oslo | info@drikkeglede.no