- Skrevet av: Petter Nome
- Dato: 29.04.2010
- Skriv ut
I europeisk sammeheng er nordmenn beskjedne øldrikkere. I gjennomstnitt drikker vi litt over 50 liter øl hver pr år. Svenskene drikker 10 liter mer, mens danskene drikker mer enn dobbelt så mye øl som oss.
I Norge har myndighetene gjennom lang tid ført en restriktiv alkoholpolitikk for å begrense misbruk og skadevirkninger av alkohol. Alkoholpolitikken har vært preget av høye avgifter, begrenset tilgjengelighet og totalforbud mot alkoholreklame. Tilgjengeligheten har blitt noe bedre, men avgiftsnivået har øket jevnt. Norge har uten sammenlikning de høyeste alkoholavgiftene i Europa. Reklameforbudet håndheves med jernhånd.
EØS-avtalen og Sveriges innlemmelse i EU har gitt EUs alkoholpolitikk stor betydning for situasjonen i Norge. Norge ligger på verdenstoppen i alkoholavgifter. Sverige har vesentlig lavere avgifter enn oss, Danmark ligger ennå lavere, og de fleste EU-land har et mye lavere avgiftsnivå enn de skandinaviske landene. Dette har ført til stor handelslekkasje til nabolandene i sør. Svenskene har derfor revurdert sin avgiftspolitikk. Sett fra norsk side, betyr en reduksjon i de svenske avgiftene økt grensehandel, mer smugling og økt illegal omsetning av øl i Norge.
Avgiften på øl bør reduseres fordi:
- Øl har lavt alkoholinnhold
- Høye avgifter på øl fører til økt salg av drikkevarer med høyere alkoholinnhold
- Høye avgifter på øl fører til mer ulovlig alkoholomsetning uten kontroll av tilgjengelighet og aldersgrenser
- Norsk øl betyr norske arbeidsplasser
- Høye avgifter på øl fører til økt grensehandel, import og smugling.
- Avgiftsnivået favoriserer utenlandsk industri og truer norske arbeidsplasser
Bruk og misbruk av alkohol
Øl er et produkt som mange mennesker opplever at gir et positivt bidrag til deres liv. De aller fleste nordmenn nyter øl med glede. Øl er tradisjonelt en drikk som nytes der folk treffes til samvær og fellesskap. Når øl brukes riktig, er det en sosial drikk som bidrar til å føre folk sammen og skape en god atmosfære. Øl er en gammel norsk matdrikk, og hører med på matbordet både til fest og hverdags.
Samtidig er det ikke tvil om at misbruk fører til problemer for en del øldrikkere og deres nærmeste omgivelser. Grensen mellom bruk og misbruk er forskjellig fra person til person. Det vil i høy grad være individuelt både hva man ønsker, hva man tåler og hva som passer i ulike situasjoner.
Problemene oppstår når behovet for rus overskygger behovet for de sosiale gledene ølet kan være med på å skape. Når rusbehovet bestemmer øldrikkingen, er det fare på ferde. En lett påvirkning opplever mange av oss som noe positivt. Men hvis rusen får oss til å si og gjøre ting vi ikke kan stå for i edru tilstand, kaller i hvert fall vi det for misbruk.
I mange situasjoner i livet trenger vi alle våre sanser i høyeste beredskap. Det lar seg ikke kombinere med å drikke alkohol. Arbeidssituasjoner og bilkjøring er klare eksempler. I andre sammenhenger er det helsemessige eller sosiale årsaker til at all bruk av alkohol er misbruk. For eksempel er det i våre øyne feil å drikke alkohol om du er under 18 år eller gravid.
Rett bruk av øl innebærer at:
- Øl skal nytes, ikke misbrukes. Misbruk går ut over misbrukeren selv, pårørende og samfunnet.
- Øl er en voksendrikk. Vi ønsker ingen skjenking eller salg av øl til ungdom under 18 år
- Øl passer ikke alltid. Vi ønsker punktavhold ved blant annet graviditet, bilkjøring og andre aktiviteter som krever spesiell aktsomhet.
Bryggeriene vil bidra til en effektiv alkoholpolitikk gjennom å:
- Delta i det forebyggende arbeidet mot rusmiddelmisbruk
- Bidra til å dreie alkoholbruk over til drikker med lavere alkoholinnhold, som f. eks. øl
- Overholde lover og regler for omsetning av øl
- Arbeide for retten til å spre informasjon om ølkultur og ansvarlig drikking på internett, i blader og brosjyrer
Kommentarer
Sven Ivar Kokkersvold Olsen
Noe som resulterte i forbundstiden (1913-1926). Hvor det ble innført forbud mot brennevin og hetvin. Og i 1927 kom det Norske Vinmonopol.
Grunnen til at vi drikker relativt lite alkohol i Norge, skyldes ene og alene regulatoriske tiltak. Strenge og upopulære,sådan, men 1000år med "fylle drikke kultur" og enorme skadevirkninger for befolkningen, berettiger
slike regulatoriske tiltak. Forbud mot alkoholreklame, er et av disse. Land som Frankrike, Italia, og Spania, "sjeler" til oss nå. De sliter med store skadevirkninger grunnet en mer continental drikke kultur enn oss. En drikke kultur som vi i de senere år har adoptert PÅ TOPPEN AV vårt allerede "helgefyll og bånnski liknende drikkemønster" Til eksempel er den hyppigste dødsårsaken for menn over fylte 37 år, i Frankrike, skrumplever. I og med at alkohol faktisk er det skadeligste av alle rusmidler i hele verden, samtidig som vi alle har et forhold til det, og det representerer en stor del av "det søte liv", samt at vi som nevnt har 1000år med "fylle kultur" bak oss, er det vanskelig for mange nordmenn og forstå og akseptere statlige regulatoriske tiltak. De er, og forblir upopulære for folk flest.
Det kan man skjønne og forstå. Men kan også hvis man ser på de siste 1000årene med fylle kultur i Norden, også forstå at statlige regulatoriske tiltak er helt på sin plass, og rettmessige.
Jeg vil derfor be alle elskere av "det nye continentale drikkemønsteret" og vin elskende publikum forøvrig med Petter Nome i spissen, og ta et lite dypdykk i Norges alkohol historie, slik at et mer
nyansert syn ifht denne problemstillingen kan muliggjøres.
Sven Ivar Kokkersvold Olsen
Masterstudent i : Missbruks-och beroendevård.
Linnèuniversitetet, Sverige, og Høgskolen i Hedmark