- Skrevet av: Petter Nome
- Dato: 21.03.2010
- Skriv ut
Søk etter emne:
Alkoholpolitikk | Alkoholmisbruk | Alkoholbruk | Alkoholavgifter | Avgifter på brus | Avholdsbevegelsen | Begrenset salgstid for butikkøl | Begrenset skjenketid | Brus med sukker | Drikkevareemballasje | Energidrikker | Forbudet mot alkoholreklame | Kunstige søtstoffer | Vann på flaske
ALKOHOLPOLITIKK
Norge er et annerledesland i alkoholpolitikken. Vi har 17 ganger så høye avgifter på øl som gjennomsnittet i Europa og er det eneste landet med 100 prosent reklameforbud. Vi har også strenge regler for når og hvor alkohol kan skjenkes og selges.
Denne politikken har medvirket til at nordmenn drikker mindre alkohol enn de fleste folk i Europa. En voksen nordmann drikker i gjennomsnitt 6,5 liter ren alkohol i året, mens bl.a. tyskere, spanjoler, franskmenn, portugisere, dansker, sveitsere, polakker, italienere, irer og briter drikker omtrent det dobbelte. Også Sverige har et høyere alkoholforbruk enn Norge.
Bryggeri- og drikkevareforeningen støtter hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk, selv om vi kan ha innvendinger mot enkelte virkemidler. Blant annet reagerer vi sterkt mot at bryggeriene blir nektet å gi nøktern informasjon om produktene til norske forbrukere. Men i likhet med norske myndigheter ønsker vi et samfunn der folk flest kan nyte alkoholens gleder, uten å henfalle til misbruk og fyll.
Det viktigste for oss som bransje, er langsiktighet og forutsigbarhet. Vi forvalter store verdier og har ansvar for omlag 3.800 arbeidsplasser. Store og raske endringer kan føre til konkurser, oppsigelser og arbeidsledighet. Det er verken samfunnet, den enkelte eller alkoholpolitikken tjent med.
ALKOHOLMISBRUK
Ni av ti nordmenn har et fornuftig forhold til alkohol og drikker ansvarlig og måteholdent. Men når én av ti drikker for mye blir det et skremmende høyt tall: Nesten 400.000 voksne nordmenn! Ti prosent av befolkningen står for femti prosent av alkoholforbruket i Norge. De står i fare for å ødelegge livet både for seg selv og sine nærmeste. Tusenvis av norske barn lider hver dag under foreldrenes alkoholmisbruk. Hvert år fødes det ca 100 barn som er skadet av morens alkoholbruk under graviditeten. 70-80 % av voldskriminaliteten i Norge er utført under påvirkning av alkohol.
Kort sagt: Alkoholmisbruk fører til ufattelige tragedier, både for misbrukeren selv og de pårørende. Og samfunnet betaler en høy pris for behandling og reparasjon av skader – 18 milliarder kroner hvert år.
Bryggerinæringen vil skape glede og livskvalitet, ikke tragedier og ødelagte liv. Bryggeri- og drikkevareforeningen ønsker å bidra i kampen mot alkoholmisbruk og støtter tiltak og kampanjer som fremmer måtehold og fornuftig drikking.
ALKOHOLBRUK
Ni av ti nordmenn drikker alkohol med vett og forstand. De opplever fellesskap med venner, nyter den gode smaken og kan oppleve en mild rus uten å bli avhengig eller gå bananas.
Mennesker har drukket alkohol i ulike former siden tidenes morgen: Det er en del av vår felles kulturarv. Alkohol har spilt en viktig rolle i mat- og samværskulturen, spesielt i Europa og Asia. I Norge har øl vært en del av religionsutøvelsen, både i norrøn tro og under kristendommen. Den første kristne loven i Norge (Gulatingsloven) påla folk å brygge øl til jul og andre høytider, og langt opp i middelalderen vanket det straff hvis bøndene ikke sørget for å forsyne presteskapet med godt øl.
I dag er vi godt kjent med skadevirkningene av overdreven drikking, men mye forskning tyder på at øl og vin i moderate mengder har en rekke positive helseeffekter.
ALKHOLAVGIFTER
Norge har 17 ganger så høye avgifter på øl som gjennomsnittet i Europa. For hver halvliter pils du kjøper går kr. 8,60 til staten. I tillegg kommer 25 prosent moms på utsalgsprisen.
De fleste nordmenn har vendt seg til høye avgifter, først og fremst fordi vi er født på soldsiden og har opplevd en sterk økning i kjøpekraften i mange år på rad.
Samtidig fører de høye avgiftene til at mange handler øl i utlandet, først og fremst i Sverige. Hvert år kjøper nordmenn over 10 millioner liter øl i Sverige. Det synes vi er trist. Fordi:
- Svenskeølet gir mange arbeidsplasser i Sverige, mens vi mister arbeidsplasser i Norge.
- Den norske staten går glipp av hundrevis av millioner i avgifter.
- Svenskehandelen bidrar til utslipp av CO2 og miljøgifter
Norske myndigheter har de siste årene senket avgiften på brennevin ganske kraftig for å få has på smuglingen. Effekten er bl.a. at brennevinsforbruket øker blant ungdom. Vi mener det er et mål at ungdom som drikker alkohol i størst mulig grad velger alkoholsvake drikker, men så langt har myndighetene valgt å opprettholde de høye avgiftene på øl.
AVGIFTER PÅ BRUS
Vi støtter statens arbeid for å få oss til å leve sunnere, og vi tror også at gjennomtenkte helseavgifter kan være en vei å gå. Men dagens avgiftssystem fungerer ikke etter hensikten og er urettferdig i forhold til de ulike bransjene som tilsetter sukker i varene sine. Nå betaler du kr 2,71 for hver liter du kjøper av sukkerholdig brus, sukkerfri brus og vann med smak. Hvis du kjøper syltetøy, sjokoladepålegg, drikkeyoughourt eller iskrem, betaler du ingen slik avgift. Norge har den høyeste brusavgiften i verden, men mesteparten av det sukkeret vi får i oss er det altså ikke avgift på.
Vi går inn for et system der avgiften ligger på sukkeret, uansett hva slags produkt det er. Såkalt gradert sukkeravgift. Dermed blir det billigere å kjøpe sukkerfri brus og vann. Samtidig vil det bli noe dyrere å kjøpe syltetøy og andre varer med tilsatt sukker. Det er mest rettferdig og det kan føre til at vi kjøper flere produkter uten sukker.
AVHOLDSBEVEGELSEN
Man kan ha mange gode grunner til ikke å drikke alkohol. For noen handler det om politisk eller religiøs overbevisning, for andre om helse. Og det finnes folk som rett og slett ikke liker det.
Avholdsbevegelsen i Norge har røtter i arbeiderbevegelsen og den kristne lekmannsrørsla. Begge så hvordan fyll og alkoholmisbruk kunne ruinere familier og føre folk ut i elendighet. Det står stor respekt av den innsatsen de gjorde – og fortsatt gjør - for å bekjempe alkoholens skadevirkninger.
I noen perioder har deler av avholdsbevegelsen opptrådt intolerant og mistenkeliggjort folk med et annet syn. De har også presset gjennom enkelte tiltak som ikke har fungert etter hensikten, for eksempel forbudstida på 30-tallet, som førte til en voldsom oppblomstring av smugling, hjemmebrenning og spritmisbruk. I dag ledes avholdsorganisasjonene i Norge av kunnskapsrike og idealistiske mennesker med respekt for andres meninger.
Uansett: Avholdsfolk har tatt et modig valg. De våger å gå i mot strømmen. De fortjener den samme respekten som du venter å få for ditt valg.
BEGRENSET SALGSTID FOR BUTIKKØL
Staten har bestemt at norske dagligvarebutikker kan selge øl med inntil 4,7 prosent alkohol fra kl. 08.00 til kl 20.00 på hverdager og til kl. 18.00 dager før helligdag. I noen kommuner stenger ølsalget kl. 18.00 på hverdager og 15.00 dager før helligdager.
Dermed vil de fleste ha rikelig tid til å kjøpe det ølet vi vil ha. Men vi vet at enkelte kommuner planlegger å innskrenke salgstidene, og det bekymrer oss, ikke minst med tanke på nordmenns drikkevaner. Det er nemlig påvist at folk som handler øl i butikk, gjerne kjøper små mengder som de planlegger å drikke i løpet av en dag eller to. Handlingen på Vinmonopolet derimot, er mer preget av hamstring. Vi kjøper det vi skal ha og litt ekstra for å ha på lur. Dermed kan innskrenket salgstid for øl føre til at folk drikker mer av sterke drikker de har kjøpt på polet. Det vil føre til at mange får i seg mer alkohol og dermed kan alkoholproblemene øke.
BEGRENSET SKJENKETID
I en perfekt verden burde alle få drikke hva de vil, når de vil, hvor de vil. Men virkelighetens verden forteller at litt for mange, særlig unge menn, har problemer med å styre alkoholinntaket. Resultatet er vold, ulykker, frykt og utrygghet.
Vi tror mesteparten av gatefylla skyldes alkohol som er inntatt i private hjem, men skjønner at mange roper på kortere skjenketider i utelivet. Nå planlegger regjeringen å stoppe alkoholservering kl. 02.00, mot 03.00 tidligere.
De fleste utesteder er seriøse og skikkelig, men noen er slappe med overskjenking og selger villig spritshots fram til stengetid. Derfor har Bryggeri- og drikkevareforeningen foreslått å opprettholde dagens skjenketid, men stanse spritserveringen ved midnatt. Det er synd for ansvarlige skjenkesteder og fornuftige nattmennesker som vil nyte en gammeldansk eller konjakk i de små timer, men kanskje kan det føre til mindre fyllebråk.
BRUS MED SUKKER
Brus med sukker er i seg selv ingen helsefare. Mange nordmenn, ikke minst avholdsfolk, har drukket store mengder brus i tiår etter tiår uten påviselige helseskader. Brus med sukker gir glede til hundretusener av nordmenn hver eneste dag.
Samtidig: For mange nordmenn har for stort inntak av sukker ført til overvekt og diabetes. Usunt kosthold er i dag et av våre største helseproblemer og sukkerholdig brus er en medvirkende faktor. Her er det også store sosiale forskjeller: Folk med dårlig økonomi og lav utdanning har det mest usunne kostholdet og er oftest rammet av overvekt.
Det er vanskelig å anbefale en spesiell grense for drikking av sukkerholdig brus, fordi alt avhenger av hvor mye sukker du ellers spiser og drikker.
Vi anbefaler alle å redusere sukkerforbruket og gjerne teste ut vann med smak eller drikker med kunstige søtningsmidler. Kanskje smaker det bedre enn du tror? Farlig er det i alle fall ikke.
DRIKKEVAREEMBALLASJE
Øl, brus og vann i Norge har flere typer emballasje:
- Plast og glassflasker som kan pantes, vaskes og brukes om igjen. Flaskene brukes gjennomsnittelig 10-15 ganger før de kasseres og resirkuleres. Gjenbruk har tradisjonelt stått høyt i kurs blant miljøbevisste, men nedsiden er at emballasjen må fraktes tilbake til utgangspunktet og vaskes med kjemikalier og varmt vann. (Returprosent: 95)
- Engangs plastflasker som kan pantes og sendes til resirkulering. Flaskene males opp og blir til nye plastprodukter som bærestropper og fleecegensere eller de gjenoppstår som plastflasker. (Returprosent: 90)
- Aluminiumsbokser som kan pantes og sendes til resirkulering. Det er en stor miljøbelastning å framstille aluminium, men gjenvinning av brukte bokser er svært miljøeffektivt. (Returprosent: 92)
- Engangs glassflasker som kan kastes i flaskeiglo. Flaskene smeltes om til nye glassprodukter. (Returprosent: 90)
Nordmenn er verdensmestre i å pante og returnere brukt drikkevareemballasje og vi har utviklet et meget effektivt retursystem. Selv den emballasjen som havner i den vanlige søpla, blir gjenvunnet som energi i forbrenningsanleggene.
Medlemmene i Bryggeri- og drikkevareforeningen har ulikt syn på om vi skal satse på gjenbruk eller resirkulering i fremtiden. Men vi er enige om at hensynet til miljøet er det aller viktigste og at dagens ordninger fungerer svært godt.
ENERGIDRIKKER
Energidrikkene er laget for å gi litt ekstra boost for deg som vil kvikne til på jobben, på trening eller på fest. De inneholder koffein og noe mer sukker enn vanlig brus. Det er likevel ikke ekstreme mengder. Koffein-innholdet er lavere enn i vanlig kaffe, mens sukkerinnholdet er ca 70 % høyere enn i vanlig sukkerholdig brus.
Som all annen drikke må energidrikker nytes med vett. Vi anbefaler ikke energidrikker til ungdom under 15år og fraråder å bruke det som blandevann.
FORBUDET MOT ALKOHOLREKLAME
I 1975 ble det forbudt med all alkoholreklame i Norge. Hensikten var å begrense alkoholskadene. For mange norske bryggerier har forbudet trolig vært en fordel, fordi de ville hatt problemer med å konkurrere med store, internasjonale merkevarer. Men tross reklameforbudet, blir nordmenn utsatt for store mengder alkoholreklame. Dette er de viktigste arenaene:
- Sportssendinger på NRK, TV2 og TV3: Internasjonale merkevarer innenfor alle alkoholkategorier får betydelig eksponering gjennom arenareklame og sponsoreffekter.
- Internett, både gjennom utenlandske alkoholprodusenters egne nettsider og gjennom produktreklame på utenlandske nettsider.
- Reklame i utenlandske blader og magasiner, samt passasjermagasiner på norske fly.
- Reklame og produkteksponering i taxfree utsalg, også på norske flyplasser, der brennevin og vin har hovedfokus.
Dette rammer norske bryggerier og fører til at flere av oss velger vin og sprit framfor øl.
Bryggeri- og drikkevareforeningen vil opprettholde reklameforbudet, men arbeider for at bryggeriene skal bli likebehandlet med Vinmonopolet, som har lov til å gi nøktern informasjon om sine varer i brosjyrer og på nettet.
KUNSTIGE SØTSTOFFER (les egen sak: Kunstige søtstoffer)
Brusfabrikanter over hele verden har jobbet i flere tiår for å utvikle søtstoffer som kan erstatte sukker uten å gi helseskade. I Norge brukes stoffene aspartam og acesulfam K. Det er brukt millioner av kroner på testing i uavhengige forskningslaboratorier, men ingen har kunnet påvise skadevirkninger. Stoffene er godkjent av bl.a. Verdens Helseorganisasjon (WHO) og mattilsyn i EU og resten av verden.
Vi vet at en del mennesker er skeptiske til alt som får merkelappen ”kunstig”. Det er forståelig, men søtstoffene som bruker er naturlige stoffer som også forekommer i andre matvarer, de lagres ikke i kroppen, men fordøyes sammen med annen mat eller skilles ut i urinen.
Et testspørsmål: Ville globale giganter som Coca-Cola og Pepsi-Cola tatt i bruk søtningsstoffer som kunne avsløres som helseskadelige? Det ville ført til millardtap, kostet hundretusener av arbeidsplasser og ført til massiv hoderulling på toppene.
VANN PÅ FLASKE
Hvorfor drikke flaskevann når det er så mye godt vann i springen? Norsk springvann er stort sett godt og sunt. Også på dette området er vi blant verdens heldigste. Men noen ganger er ikke springvann innen rekkevidde: Når du er på reise, når du trener, når du rusler i byen eller i marka. Og noen har rett og slett lyst på en annen type vann, med eller uten smak eller kullsyre. Det hender også at selv norsk springvann er forurenset og smaker vondt. Da kan flaskevann komme godt med.
Bryggeri- og drikkevareforeningen vil gi et tilbud til alle som ønsker sunt og godt flaskevann fra naturlige, norske kilder. Og vi har et par veldig gode argumenter på lager:
- Norsk vann er kortreist og miljøvennlig. Hvis norske vannprodusenter kaster inn håndkledet, blir markedet overtatt av produsenter fra Frankrike, Spania og Italia. Ikke særlig miljøvennlig.
- Mange barn har fått sansen for vann med smak. Et sunt og godt alternativ til sukkerholdig brus!
Kommentarer