Du er her:

sukkerfri
De søtningsmidlene som brukes i sukkerfri brus er garantert sunne og ufarlige.

Søtstoffer i brus

Ulike søtstoffer brukes til å gi søtsmak uten kalorier. Det finnes mange ulike søtstoffer og bare godkjente søtstoffer kan brukes i mat- og drikkeprodukter. De er gjenstand for langvarig utprøving og analyse før de blir godkjent. De mest brukte søtstoffene i brus i Norge er asulfam K og aspartam.

Navigér etter søtstoff:Asulfam K  |  Aspartam  |  Cyclamat  |  Sakkarin  |  Sukralose  |  Neohesperidine DC  |  Neotame  |  Stevia

Godkjenning av søtstoffer
Alle søtstoffer som brukes i Norge må være godkjent av norske myndigheter. Innen søtstoffer kan tas i bruk av mat- og drikkevareprodusenter må de testes grundig over lang tid. Før en godkjenning kreves det en risikovurdering av et uavhengig ekspertorgan. Norge har et EØS-harmonisert regelverk og det er European Food Safety Authority (EFSA) som gjennomfører risikovurderingene.

Til tross for at en rekke aktører forsøker å koble søtstoffer til et utall sykdommer og helsemessige lidelser, viser vitenskapelige studier at søtstoffene som er godkjent for det europeiske og norske markedet er trygge å konsumere. Dette er studier som er kvalitetssikret av helsemyndigheter både på nasjonalt og internasjonalt plan, som for eksempel det norske Mattilsynet og European Food Safety Authority (EFSA).

I desember 2013 kom det europeiske organet for mattrygghet (EFSA) med en helt ny risikovurdering av aspartam. På bakgrunn av en svært omfattende gjennomgang av vitenskapelig forskning konkluderte de igjen med at søtstoffet er helt trygt å bruke i mat- og drikkevarer. EFSA opprettholdt også det eksisterende nivået for ‘akseptabelt daglig inntak’ (ADI), og gjorde det klart at aspartam er helt trygt for befolkningen generelt - inkludert spedbarn, barn og gravide kvinner.

Les mer og last ned vurderingen på EFSAs nettsider: http://www.efsa.europa.eu/en/press/news/131210.htm

Den norske Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) kom også med en norsk risikovurdering av søtstoffer i desember 2013, hvor de så på inntaket i Norge spesifikt. Deres beregninger viste at verken gjennomsnittskonsumenter eller høykonsumenter blant to-åringer og voksne overskrider grensen for akseptabelt daglig inntak for søtstoffene aspartam, acesulfam K og sukralose ut fra dagens inntak av leskedrikker, saft eller nektar.

VKMs undersøkelse: hhttps://vkm.no/risikovurderinger/allavurderinger/risikovurderingavdeintensesotstoffeneaspartamacesulfamkogsukraloseogkonserveringsmiddeletbenzosyrefradrikkevarer.4.2994e95b15cc54507161e527.html

Les mer her: https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/tilsatte_stoffer/tilsetningsstoffer/risikovurdering_av_de_intense_sotstoffene_aspartam_acesulfam_k_og_sukralose_og_konserveringsmiddelet_benzosyre_fra_drikkevarer.12167

Anbefalt daglig inntak av søtstoffer
Myndighetene has fastsatt grenser for hvor store mengder som er tillatt av de ulike søtstoffene. Dette gjøres som sagt på bakgrunn av risikovurderingene som gjennomføres av European Food Safety Authority (EFSA).

ADI står for akseptabelt daglig inntak, og er den mengden man kan innta hver dag gjennom hele livet uten risiko for helseskade. Når det er satt en ADI-verdi for et søtstoff, settes det mengdebegrensning for bruk av stoffet i mat og drikke som skal sikre at denne verdien ikke overskrides.

Hvor mye kan drikke av et bestemt produkt vil være avhengig av innholdet av søtstoff i det konkrete produktet og vekten til forbrukeren. Akseptabelt daglig inntak (ADI) blir derfor også fastsatt som milligram/per kilo kroppsvekt/per dag. Som et eksempel har aspartam en ADI på 40 mg/per kg kroppsvekt/per dag. Det betyr at en person som veier 60 kg kan drikke fire liter lettbrus, som inneholder den maksimale tillatte mengden med aspartam, hver eneste dag gjennom hele livet, før han eller hun kommer over den anbefalte ADI-verdien.I de fleste tilfeller vil innholdet av aspartam i et produkt være 3 til 6 ganger lavere enn maksimalt tillatt nivå. Det betyr at en person på 60 kg i praksis må drikke over 12 liter eller mer per dag, for å nå ADI-verdien: http://www.efsa.europa.eu/en/faqs/faqaspartame.htm?wtrl=01

Merking av søstoffer
I Norge skal alle tilsetningsstoffer være merket, inkludert søtstoffer. For å unngå bruk av lange og kompliserte navn, har EU utviklet et kodesystem for tilsetningsstoffer. Koden består av et spesielt nummer for hvert enkelt stoff, brukt sammen med bokstaven «E» (som stammer fra EUs kodesystem).

De mest brukte søtstoffene i drikkevarer i Norge er aspartam og acesulfam K. Den europeiske koden er (E951) for aspartam og (E950) for Acesulfam K. Dersom et produkt inneholder aspartam skal det også merkes med ”inneholder en fenylalaninkilde”. Årsaken til dette er at mennesker med den sjeldne sykdommen, Føllings sykdom, ikke tåler fenylalanin.

https://www.matportalen.no/merking/tema/tilsetningsstoffer/sotstoffer

Asulfam K
Forskerne har konkludert med at asulfam K er trygt for mennesker. Acesulfam K er derfor godkjent for bruk i næringsmidler av helsemyndigheter i 100 land, inkludert EU. Det er et av de mest brukte søtstoffer i verden. Acesulfam K er 100 - 200 ganger søtere enn sukker og gir søtsmak uten kalorier eller fare for tannråte.  Acesulfam K akkumuleres ikke i kroppen, men utskilles i urinen.


Aspartam
Aspartam har vært brukt i Europa i mer enn 25 år. Det er et av de tilsetningsstoffene som er grundigst undersøkt og matsikkerheten er bekreftet gjennom mer enn 200 studier. Aspartam ble godkjent i EU i 1981, men siden er det gang på gang undersøkt på nytt, også med tanke på virkningen på diabetikere. Uavhengige forskergrupper, Verdens Helseorganisasjon, EUs ekspert komité for matsikkerhet og mattilsynet i mer renn 130 land har alle konkludert med at aspartam er trygt. Aspartam er om lag 200 ganger søtere enn vanlig sukker. Det er laget av to aminosyrer og forekommer i vanlige næringsmidler som melk, egg, fisk og kjøtt. Aspartam fordøyes på samme måte som slike matvarer.

Akseptabelt daglig inntak (ADI) er den mengden man kan innta hver dag gjennom hele livet uten risiko for helseskade. Aspartam har en verdi for ADI på 40 mg/kg kroppsvekt per dag. Det betyr at en person som veier 60 kg kan drikke fire liter lettbrus som inneholder den maksimale tillatte mengden med aspartam, hver eneste dag gjennom hele livet, før han eller hun kommer over den anbefalte ADI-verdien.

Som regel vil innholdet av aspartam i et produkt være 3 til 6 ganger lavere enn det maksimum anbefalte nivået. Ved normalt forbruk av lettbrus vil man med andre ord ikke overstige den anbefalte daglige maksimaldosen. Som med alt annet er måtehold og variert inntak av mat og drikke viktig for oss alle.

Aspartam er helt trygt å bruke for de fleste i befolkningen, inkludert barn, diabetikere, og gravide eller ammende. Et unntak er mennesker som er født med føllings sykdom (fenylketoneri -PKU), hvor kroppens evne til å bryte ned fenylalanin er sterkt redusert. På mat- eller drikkevarer som inneholder aspartam opplyses det derfor om at produktet inneholder fenylalanin.

Cyclamat
Cyclamat ble oppdaget i 1937. Det var i flittig bruk til 1960-tallet, da bruken ble forbudt bl.a. i USA og Storbritannia på grunn av bekymringer over mulige helseskader. Cyclamat var fortsatt i bruk i enkelte europeiske land og sikkerheten ble undersøkt grundig før det ble godkjent for bruk i hele EU i 1994 etter en lang og omfattende evaluering. Cyclamat er ca 30 til 35 ganger søtere enn sukker og utskilles uendret via nyrene. Cyklamat benyttes ikke av norske brusprodusenter i dag.

Sakkarin
Sakkarin ble først oppdaget i 1879 og har vært brukt siden den gang som et søtstoff. Sikkerheten har vært gjenstand for mye forskning. Sakkarin er lov i mange land rundt om i verden, inkludert EU. Sakkarin er omtrent 450 ganger søtere enn sukker. Sakkarin absorberes sakte i kroppen og skilles raskt ut av nyrene.

Sukralose
Forskerne har konkludert med at sukralose er trygt for mennesker. Det er godkjent for bruk i næringsmidler av helsemyndighetene i over 60 land, inkludert EU og er mye brukt som søtstoff over hele verden. Sukralose er opp til 600 ganger søtere enn sukker, og bidrar ikke til tannråte. Sukralose har forekommet i enkelte brusprodukter her til lands, blant annet Coca-Cola light i perioden 2006-2008 og Romas sukkerfrie julebrus, men har foreløpig ikke fått samme suksessen i Norge som i blant annet USA.

Neohesperidine DC
Neohesperidine DC forekommer naturlig i grapefrukt. Det har vært tillatt i hele EU siden 1994. Det er ca 400 til 600 ganger søtere enn sukker.  Ved høye konsentrasjoner gir neohesperidine DC en langvarig søt lakris/mentol-smak, så det er brukes vanligvis i kombinasjon med andre søtningsmidler.

Neotame
Neotame er et nytt søtningsmiddel i EU. Det er sammensatt av aminosyrene aspartic og fenylalanin. Neotame ble godkjent av mattilsynet i EU i 2007. Produkter som inneholder søtstoffet kunne markedsføres i EU fra 12. januar 2010. Neotame har vært brukt utenfor EU i tid og ble godkjent i mat og drikke i USA 9. juli 2002.  Neotame er et svært intenst søtningsmiddel, 7000-13000 ganger søtere enn vanlig sukker. Den kan brukes alene eller sammen med andre søtningsmidler. Det er også en smaksforsterker som brukes til å endre smaken på mat og drikkevarer. Neotame utskilles i urin og avføring og akkumuleres ikke i kroppen.


Stevia 
Stevia er et kalorifritt søtstoff som kommer fra bladene til Stevia planten. Søtstoffene i disse bladene kalles steviol glykosider, og gir en intens søtsmak. Planten hører til krysantemum-familien, og har historisk sett vært mye brukt som søtningsmiddel i blant annet Japan og Paraguay.
Stevia inneholder ikke kalorier, og brukes som søtning når man ønsker å redusere bruken av sukker i ulike mat- og drikkeprodukter. I dag er det flere drikkeprodusenter som bruker stevia.
I EU ble stevia-ekstrakt godkjent for bruk som søtningsmiddel i 2011, og i 2012 godkjente også det norske Mattilsynet bruk av stevia-ekstrakt.
Europakommisjonens beslutning om å tillate bruk av stevia-ekstrakt er basert på vurderinger og godkjenninger fra en rekke offisielle instanser, og uavhengige vitenskapelige eksperter.
Dette inkluderer mer enn 25 års vitenskapelig forskning på søtstoffene i steviabladene. Ut over dette har også European Food Safety Authority (EFSA) og Joint FAO/WHO Expert Committee on Food Additives (JECFA), som er en internasjonal vitenskapelig komite, vurdert at søtstoff laget av steviaplanten er trygt å bruke i mat- og drikkevarer.

Sukkerfri drikke har vært viktige for nedgangen i sukkerinntaket
Norge er verdensledende når det gjelder sukkerfri brus. I 1998 var 80 prosent av brusen vi drakk tilsatt sukker. Nå er andelen nede i 44 prosent, ifølge tall fra Bryggeri- og Drikkevareforeningen.
Kategorien søtede drikker preges av stort mangfold. De største segmentene er brus, konsentrerte drikker (varianter av saft), energidrikker, iste og smaksatt vann . Det er høy innovasjonstakt i kategorien, og bredden og fornyelsen i sortimentet handler mye om utvikling av sukkerfrie og sukkerreduserte drikker. I en gjennomsnittlig kiosk møter man mer enn dobbelt så mange varianter i dag som man ville gjort for 15 år siden. Forbrukerens valgmuligheter har aldri vært større.

 

 


 

 

 

 

 

Norske bryggerier

Se oversikt over norske bryggerier. Klikk her

Ølskolen

Lær mer om øl.
Klikk her

Bryggeri- og drikkevareforeningen | Næringslivets Hus | Middelthunsgate 27 | Majorstuen | Oslo | info@drikkeglede.no