Noen forskere mener at mennesker ble fastboene, for å dyrke korn til ølbrygging. I så fall er ølet kimen til den moderne sivilisasjon.

By the rivers of Babylon
De første skriftlige kilder om øl stammer fra oldtidens Mesopotamia, ca. 3.500 år før Kristus. Her dyrket sumerne ølgudinnen Ninkasi og brukte øl som legemiddel for å helbrede sine syke. Ølets popularitet økte raskt, og i Babylon to hundre år senere fant man det helt naturlig at det måtte lages egne lover for skjenking i verdens eldste kjente lovtekst.

Det er sannsynlig at mange ulike folkeslag i forhistorisk tid, uavhengig av hverandre, begynte å brygge forskjellige former øl. Gjæringsprosessen som fører fram til øl vil nemlig oppstå naturlig i alle væsker som inneholder karbohydrater, sukker og stivelse.

Øl med frukt og honning
Sumere, babylonere, egyptere, romere, keltere, germanere og slavere – nær sagt alle kjente folkeslag har brygget og elsket sitt øl opp gjennom historien. I Europa ble ølet spredt av keltiske stammer og de eldste bevisene pÃ¥ brygging er funnet i det nÃ¥værende Skottland. Skandinavia ligger ikke langt etter: til Danmark kom ølet for minst 3300 Ã¥r siden, og der ble det Ã¥penbart godt mottatt. Under vikingtiden ble øl en viktig ingrediens i religiøse ritualer.

Ølet som ble drukket den gang har trolig lite til felles med det vi drikker i dag. Fortidens bryggere blandet inn frukt, honning, ulike planter, krydder og urter. Humle inneholdt det derimot ikke. Denne planten er først nevnt i år 822, men ble for alvor tatt i bruk på 1400-tallet.

Før den industrielle revolusjon ble det brygget rundt på gårdene, og det var kvinnenes jobb. Fra 600-tallet ble brygging en stadig viktigere næringsvei for europeiske klostre og mange kristne predikanter bidro til å spre budskapet om ølets gleder. Ut over i middelalderen økte ølets popularitet, ikke minst fordi vannet ofte var forurenset og usunt å drikke. Øl ble business.

Renhetsloven
”Renhetsloven av 1516” regnes som en av de største enkeltbegivenhetene i ølets historie. Kongen av Bayern tok monopol pÃ¥ brygging gjennom en lov som foreskrev at det bare kunne benyttes fire ingredienser i øl: malt av bygg eller hvete, vann og humle. Det ga støtet til den store tyske ølindustrien og var slutten for eksperimenter med sukker, mais, ris og andre ”urene” tilsetningsstoffer. Mange land og bryggerier følger renhetsloven den dag i dag.

På 1800-tallet forbedres teknologien: bryggeprosessen blir stadig mer automatisert. Termometeret og hydrometeret ser dagens lys og Louis Pasteur sprer ny og viktig kunnskap om gjæring og pasteurisering. Den moderne bryggeriindustrien blir født.

Global business
I dag er ølbrygging global business, som domineres av noen store multinasjonale selskaper, men det er fortsatt plass til titusener av smÃ¥produsenter, alt fra regionale bryggerier til pub- og mikrobryggerier. Verdens største bryggerikonsern er InBev (Budweisser, Michelob, Stella Arois m.m.fl.) SAB-Miller (Urquell, Grolsch og Miller m.m.fl.), Heineken og Carlsberg Group