Søtstoffer i drikke
Ulike søtstoffer brukes til å gi søtsmak uten kalorier. Det finnes mange ulike søtstoffer og bare godkjente søtstoffer kan brukes i mat- og drikkeprodukter. De er gjenstand for langvarig utprøving og analyse før de blir godkjent.
Innen søtstoffer kan tas i bruk av mat- og drikkevareprodusenter må de testes grundig over lang tid. Før en godkjenning kreves det en risikovurdering av et uavhengig ekspertorgan.
Vitenskapskomiteen for matog miljø (VKM) kom i 2014 med en riksikovurdering av søtstoffer på oppdrag for Mattilsynet. Denne risikovurderingen viste at den norske befolkningen generelt ikke får i seg for mye søtstoffer fra leskedrikker, saft og nektar og at inntaket ikke er til beklymring
Inntaket av disse stoffene ligger under akseptabelt daglig inntak, også for de som drikker mye. "Anbefalt daglig inntak" er den mengden av et stoff man kan innta hver dag hele livet, uten at det antas å være skadelig. Grensene er satt slik at helseskade skal unngås med stor margin.
Her kan du lese VKMs rapport om de intense søtstoffene cyklamat, sakkarin, steviolglykosid, neohesperidin DC og neotam og rapporten de samtidig utga om de intense søtstoffene aspartam, acesulfam K og sukralose og konserveringsmiddelet benzosyre.
Noen drikkevarer inneholder også koserveringsmiddel. Benzosyre er et slikt, og da VKM undersøkte dette fant de at gjennomsnittskonsumenter blant to-åringer og voksne har et inntak som ligger under det akseptable daglige inntaket. To-åringer som er høykonsumenter av leskedrikker og saft som er tilsatt de høyeste mengdene benzosyre kan komme opp i inntaksverdier lik akseptabelt daglig inntak (ADI).